Min kreative visjon
Mine kunstverk springer ut fra et ønske om å gjenforene oss med naturens skjønnhet og det guddommelige som omgir oss. Gjennom maleriet ønsker arbeidet mitt å vekke en følelse av fred, varme og undring – følelser som ligger i hjertet av min kreative praksis.
I oljemaleriene mine avbilder jeg ofte ansikter og figurer som vokser frem fra semi-abstrakte naturlandskap. Lyset spiller en essensiell rolle i arbeidet mitt – det symboliserer håp, transformasjon og vår forbindelse til noe større.
Min kreative prosess er intuitiv og meditativ. Jeg begynner med brede strøk for å forme komposisjonen og etablere fargeharmoni, og bygger deretter sakte opp lag med dybde og bevegelse. Etter hvert som hvert maleri våkner til live, vender jeg meg til finere detaljer – og drar betrakteren inn i et stille nærvær, et øyeblikk av stillhet.
I alt arbeidet mitt søker jeg å skape verk som appellerer til sjelen – som tilbyr fred, inspirasjon og en følelse av det hellige i hverdagen.
Kvinnen bak penselen
Jeg vokste opp som et stille barn – den typen som observerte, undret seg og tok inn alt. Foreldrene mine tok med søsteren min og meg på lange sommerreiser gjennom fjellene i Bulgaria. Vi hoppet fra stein til stein over Rila-fjellbekker, vandret gjennom eldgamle skoger, og snublet over forlatte landsbyer med håndmalte kirker som så ut til å holde pusten. I Rodopifjellene laget vi kjelker av tykk papp og suste ned umulig grønne åssider, leende. Naturen var aldri et sted jeg besøkte. Det var der jeg følte meg mest som meg selv.
Når ord føltes for små, fant jeg stemmen min gjennom sang og tegning – to ting som fikk meg til å føle meg fri. Den lengselen etter uttrykk ledet meg til slutt til å studere kunst, noe som ga meg grunnlaget til å utvikle meg til den kunstneren jeg fortsatt er i ferd med å bli.
På universitetet skjedde det en stille endring. Nære venner åpnet en dør jeg ikke visste eksisterte på denne dybden – inn i den usynlige verden, inn i spiritualitet, inn i Guds kjærlighet og det guddommelige lyset som strømmer gjennom alt. Den kjærligheten har aldri forlatt meg. Den lever i sentrum av alt jeg skaper. Det er, tror jeg, det sanneste jeg bærer med meg.
Så ble jeg mor – og forsto kjærlighet på en helt ny måte. Den sterke, ømme, altoppslukende følelsen en mor har for sitt barn er kanskje det nærmeste vi kommer å berøre det guddommelige.
Alt dette finner veien inn i maleriene mine. Naturen. Lyset. Den stille lengselen etter noe større. Jeg maler fordi jeg elsker følelsen av å skape – og fordi jeg håper at det jeg føler når jeg skaper, kan du føle når du ser.
